9781782978794

Picturing the bronze age (bokomtale)

Picturing the Bronze Age
Redigert av Peter Skoglund, Johan Ling og Ulf Bertilsson, 2015
Swedish Rock Art Series: Volume 3, Oxford: Oxbow Books

Bronsealderens bergkunst er tema for denne artikkelsamlingen som har sprunget ut av en workshop i Tanum i 2012. Forskningsmiljøet bak det uvurderlige Svenskt Hällristnings Forsknings Arkiv står bak utgivelsen. Hovedvekten ligger på bergkunst i Sverige, særlig Bohuslän hvor det finnes om lag 1500 steder med ristninger. Artiklene tar for seg tematikker som forskningshistorie, bevaring, landskapsarkeologi, religiøse uttrykk, kjønns- og maktperspektiv. Flere artikler vektlegger et komparativt perspektiv som trekker linjer mellom skandinaviske sydeuropeiske helleristninger. Jeg vil spesielt trekke frem tre artikler.

Hypermaskulinitet

Lynne Bevans sammenlignende studie av hypermaskulinitet i italienske (Valcamonica) og svenske (Bohuslän) helleristninger diskuterer hvorfor menn avbildes fallisk i en rekke sammenhenger; i jakt, krig, jordbruk og rituelle sammenhenger. Falliske fremstillinger tolkes ikke overraskende som tegn på overmakt, for eksempel i scener hvor en fallisk kriger beseirer en ikke-fallisk motstander. Bevan argumenterer for at denne kontrasten pasifiserer fienden gjennom avmaskulinisering. Kontrasten understrekes når seierherren vises med løftet våpen, i motsetning til offeret som kan vises som armløs. Men det finnes unntak hvor også slike armløse fanger vises falliske figurer. Teorien er derfor ikke en modell som fungerer på alle fremstillinger.
Bevan behandler også tolkningsutfordringer knyttet til seksuelle scener. Tidligere forsking har diskutert om hvorvidt scener med en fallisk og ikke fallisk figur viser samleie mellom mann og kvinne, eller mellom to menn. Det påpekes at det er vanskelig å skille mellom menn og kvinner når ingen fallos markerer kjønnet. Indikerer for eksempel en hestehale kvinnelighet? I enkelte tilfeller er homoseksuelle samleier nærliggende da begge personer vises falliske. Størrelsesforskjellen på de to involverte kan også antyde pedofili. Zoofili synes også være avbildet. Representerer da slike scener kjærlighet, overgrep, avvikere, rituell initiasjon eller mytologi? Artikkelen stiller spørsmål, men gir få svar.

Religiøs læring

En annen interessant artikkel er Richard Bradleys studie av forholdet mellom avbildninger av båter på heller og metallgjenstander. Bradley tar utgangspunkt i Flemming Kauls kjente studie som viser hvordan båter på metallkniver kan tolkes som representasjoner av solens reise, med en båt for dagen og en for natten. Mens knivene gjenspeiler en todelt kosmologi, himmel og hav, så synes tilsvarende helleristninger å avdekke en tredelt kosmologi, himmel, land og hav. Himmelen markeres av solsymboler, sjøen av båter og fast land av fotspor. Knivene var knyttet til kremasjoner, og kan dermed ha fungert som hjelpemiddel for deltagelse i solens reise etter livet. Men sannsynligvis ble de allerede gitt til eieren i et overgangsritual fra barn til voksen. Helleristningene kan også være knyttet til graver.

Bradley er imidlertid mest interessert i hvordan slike kosmologiske forestillinger ble lært og overført mellom individer og grupper. Han benytter seg av Harvey Withouses kognitive modell for religiøse eller rituelle moduser (two modes of religiosity), hvor det skilles mellom doktrinære ritualer (gjentakende og konservativ) og imagistiske ritualer (unntaksvis men intenst og traumatisk). Disse gjenspeiler religioner med ulik grad av spesialisering og sentralisering. Begge moduser kan imidlertid være til stede i samme kultur, og det er nettopp dette Bradly mener de relativt like motivene på kniver og heller gjenspeiler. Knivene representerer et «doktrinært» narrativ gjenfortalt blant en elite, kanskje lært under et overgangsritual fra barn til voksen. På hellene er det derimot ikke mulig å identifisere en dominerende fortelling, men mange sekvenser gjentas. Dette tyder på periodiske ritualer av ulike sort, og ofte av følelsesmessig karakter hevdes det.

Det er imidlertid vanskelig å akseptere Bradleys skarpe skille mellom overgangsritualet som knivene representerer og de ulike ritualene på hellene. Hvorfor skulle ikke overgangen fra barn til voksen markeres med et dramatisk ritual slik det gjøres i mange kulturer? I tillegg tvinger selvsagt metallobjektenes begrensede overflate kunstneren til å benytte færre motiver enn på store heller. Derfor kan et begrenset sett motiver på knivene neppe tas til inntekt for en mer begrenset og dogmatisk forestilling, men representerer gjerne et utvalg av en spesielt sentral del kosmologien.

Helleristninger og internasjonale nettverk

Rowlands og Ling undersøker hvordan ristningene i Bohuslän er et symptom på dannelsen av internasjonale nettverk. Forfatterne bemerker at de fleste ristningsplassene lå nær sjøen, tatt i betraktning av havnivået lå om lag 15 m. høyere under bronsealderen. Det vises til at den neolittiske utviklingen av sydskandinaviske helleristninger tradisjonelt tolkes som en påvirkning fra nordfra, og at ristningene ble produser under sesongbaserte rituelle samlinger der hvor byttedyr var i overflod. Med nordfra kom «animistiske» syn på verden, hvor identiteter mellom mennesker, dyr og gjenstander er flytende.

På tilsvarende vis hevder forfatterne at en videre kontakt sydover kan under bronsealderen ha skjedd ved handelsplasser for metall og rav. Den animistiske metoden for å få kontakt og kontroll over omverdenen vedvarer, men overføres til nye kontaktflater. Oksen blir et fremtredende motiv på sydskandinaviske heller i tidlig bronsealder, på samme tid som handelsnettverk for metall ble etablert med Egeerhavet. Oksen sto som kjent sentralt middelhavsregionen. Rowlands og Ling viser til at oksen synes å ha en nær kontakt med skipene som de ofte er avbildet i nærheten av på hellene. Enkelte bilder antyder at okser kan omformes til skip, slik at skipene kanskje får overført oksens kraft for en sikrere reise. I sen bronsealder overtar hesten denne rollen på ristningene, men samtidig blir oksen et element i krigernes hodeplagg som når får horn. Da blir det krigerne som kroppsliggjør oksens styrke.

Finn boken på biblioteket

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *